Jógvan Jespersen, færøysk radiodirektør:

Monopolavviklingen kan bli et tilbakeskritt!

Heri Simonsen, oversatt av Eivind Motland

Radiodirektør Jógvan Jespersen er redd for Útvarp Føroyas fremtid. Alt det som er bygget opp på 40 år kan gå tapt, om ikke Færøyenes landsstyre skaper rammer som kan sikre stasjonens fremtid.

Jógvan Jespersen hadde forventet å miste monopolretten på radioutsendelser på Færøyene. Men det er blitt for mye motvind på en gang. Samtidig som Færøyenes landsstyre avviklet monopolretten, gav de TV-kanalen Sjónvarp Føroya rett til å drive lottospill, som har vært en kjærkommen ekstrainntekt for radioen. Nå snakkes det også om å opprette onlineterminaler fra Dansk Tipstjeneste rundt på øyene. De har lovet idrettsforbundet 8-10 millioner om færøyinger i forhold bruker like mye penger på tipping og lotto som folk i Danmark

Ikke ett ord om Útvarp Føroya

"De har ikke sagt ett ord om hvilke planer de har med den offentlige radioen, heller ikke ett ord om hvilke betingelser de nye radiostasjonene skal oppfylle", sier Jógvan Jespersen til den færøyske sosialdemokratiske avisen "Sosialurin". Landsstyret skal lage ett regelverk for de nye alternative radiokanalene, men radiodirektøren synes definitivt at rammene skulle vært nevnt i loven.

Jespersen fastholder at radioen har utviklet seg mer og mer, år etter år, siden opprettelsen i januar 1957. Og han legger til at de ikke er langt fra målet: Å sende hele dagen. Nå sender radioen fra 07.15-22.00 mandag-fredag, 07.15-01.00 lørdag og 10.00-20.00 søndag. "Vi er kommet langt med vår målsetning om å styrke public serviceoppgaven, men blir deler av radioens økonomiske grunnlag borte, vil situasjonen forandres drastisk", sier han.

Pass på grunnlaget

Jespersens bønn til politikerne er at de ikke sager bena av den offentlige radioen. Den får 3 millioner ekstra i året gjennom sitt lottospill som kalles "V4". Om Sjónvarp Føroya og Færøyenes idrettsforbund får lov å komme i gang med deres alternative spill, så kan radioens ekstrainntekter bli utradert, med mindre sendetid til følge. "Mister vi denne inntekten uten at vi får en kompensasjon, får dette alvorlige følger" sier Jespersen. Han påpeker at det er viktig å ha et sterkt radionettverk som er landsdekkende, noe han tviler på at kommersielle radiokanaler kan opprettholde. "Det er viktig å ha en sterk raiokanal, som kan være objektiv i sin nyhetsformidling. En kanal som kan sende debattprogrammer og være en beskytter for den ofte truede færøyske kultur".

Hvordan?

Hvordan skal adgangen til de private radiokanalene bli? Hva slags radiokanaler vil man gi lisens til? Hvilke betingelser følger med denne lisensen? Blir det noen kontroll med de nye kanalene? Dette er spørsmål Jespersen stiller seg selv og de færøyske politikerne. Jespersen understreker overfor den færøyske allmennhet at Færøyene er et av verdens minste land, og at dette medfører naturlige begrensninger. Dette er noe han synes alt for mange færøyinger har vondt for å akseptere. Jespersens pessimisme deles ikke av de som arbeider med å stifte alternative radiokanaler. Samtidig har TV-kanalen og idrettsforbundet uttrykket sin glede over å kunne skaffe ekstrainntekter. . Det er som det gamle ordspråket sier: "Den enes brød er en annens død".